Den franske veteranfilmskaper Jacques Rivette har gitt oss en rekke, utfordrende og givende verker. Hans storfilm om den sterkt religiøse Jeanne, som ved sin tro klarte å hjelpe sin konge, og frigjøre sitt land er delt i to frittstående deler. Dette er del 2. om kvinnen en kan si det følgende om: “Hun forandret verdenshistorien og ble en legende:
JEANNE d'ARC”.  (Del 1).

  

Handlingen

 Etter seieren ved Orléans møtes rådet for å bestemme hva som videre skal gjøres. Det er delte meninger. Jeanne blander seg inn i diskusjonen ved å insistere på at de må dra til Reims for å krone Charles. "Når du har fått kronen i Reims, hvem vil da snakke om Henry av Frankrike og England? Ingen! Hvem vil avvise deg når de avviser Gud ved å gjøre det? Ingen!"
 Jeanne forteller Charles at hennes "stemmer" insisterer på at han må reise til Reims.
 Underveis, slår Jeanne engelskmennene ved Patay. Angrepet på Troyes er en suksess til tross for Dauphinens tvil. Under disse kampene blir Jeanne sterkt påvirket av krigens brutalitet.
 Charles blir kronet til Kong Charles VII i Reims. Jeanne sier: "Guds ønsker har blitt utført. Han ba meg stoppe beleiringen av Orléans og ta deg med til Reims for å motta kirkens salvelse". Med den tilsynelatende ufeilbarlige Jeanne ved sin side bestemmer Charles seg til å marsjere mot Paris, men Jeannes stemmer har forlatt henne. Hun er ikke sikker på hva som er riktig.
 I mens er Burgund og Armanac blitt enige om våpenstillstand, noe som bekymrer engelskmennene. Jeanne sier til Charles: "Vi gir han Paris... da vil det ikke være våpenstillstand, det vil bli fred. En sikker fred. Armanac og Burgund alliert. Engelskmennene må dra. Og jeg vil hvile... hvile". 
 Hun leder angrepet på Paris, men blir tvunget til retrett  av en pil i hoften. Hun forsøker å samle troppene igjen når ordren fra Charles om å stoppe kampene kommer. Han har inngått våpenhvile med Philip den Gode, Hertugen av Burgund.

 Redusert til inaktivitet sender hun symbolsk sitt sverd og rustning til Orléans. Hun vil aldri bære dem igjen. Hun ber: "St.Denis, Frankrikes beskytter... La det bli arbeid for meg fortsatt. La min Konge komme tilbake til oss, som arbeider for ham". Jeanne blir snart sendt ut i nye oppdrag. Under kampene blir Jeanne tatt til fange og satt i Baurevoir slottet.
 De første av mange besøkende er Philip den Gode og Jean av Luxembourg, som hun beskylder for falsk troskap ovenfor Charles VII. "Hun er besatt av stolthet" sier Luxembourg. "Nei", svarer Philip den Gode, "hun snakker som et barn. Hun er et barn". Luxembourg sier han ønsker å selge henne til engelskmennene, men hans tante lover Jeanne at så lenge hun lever vil hun ikke tillate det. Dessverre dør hun rett etter.
 Jeanne overføres til Rouen og utsettes for en lang rettssak om hennes tro. Truet med døden på bålet velger Jeanne å fornekte sin katolske tro og ta i mot en livstids fengselsdom. Til tross for løfter blir hun så utlevert til englenderne, som gir henne kvinneklær og lar sine soldater voldta henne.
 Jeanne kler seg som mann igjen og går med overlegg tilbake på sin trosavsvergelse. Hun blir dømt til døden på bålet. Til tross for hennes trosavsvergelse får hun skrifte og den 20 mai 1431 dør Jeanne på bålet, 19 år gammel.
 Hun dør mens hun roper Jesu navn.
 
 

BIOGRAFI - JACQUES RIVETTE
 Fransk filmskaper født i Rouen 1.3.1928. Flyttet tidlig til Paris hvor han møtte Eric Rohmer, Francois Truffaut og Jean-Luc Godard. I 1950 begynte han å arbeide i "Gazzette du Cinéma" og to år senere begynte han i tidsskriftet "Cahiers du Cinéma". I 1956 laget han sin første kortfilm "LE COUP DE BERGER". Ble deretter teaterdirektør, og redaktør for "Cahiers". Rivette har stått for en rekke filmer for kino og fjernsyn. I mange av sine filmer har han brukt sitt arbeide som teatermann som speil hvor han har reflektert sitt arbeid som filmskaper. Vi har tidligere distribuert hans "CELINE OG JULIE" fra 1973.

BIOGRAFI - JOMFRUEN 
 Jeanne D'Arc ble født i Domrémy år 1412, som datter av enkle bønder. Henrettet i Rouen 20.5.1431. Rehabilitert i 1456. Erklært som helgen av den katolske kirke i 1920. Gjenstand for mange litterære arbeider av bl.a., Voltaire, Fredrich Schiller, Charles Péguy, Paul Claudel, Bertolt Brecht og George Bernard Shaw. De mange filmer om hennes liv og handlinger begynte med en produksjon fra 1896, og fortsatte med film etter film helt til våre tid. Som den mest berømte av alle må nevnes Carl Dreiers klassiske mesterverk om rettssaken mot henne. 

MEDVIRKENDE:
Sandrine Bonnaire som Jeanne
André Marcon som Dauphin/Charles VII
Pierre Baillot som Jacques Boucher
Catherine Bidaut som Fru Boucher
Claire Bacot som Charlotte
Martine Pascal som Yolande d'Aragon
Robert Lucibello som Séguin-Séguin
Mathieu Busson som Louis de Coutes
Edith Scob som Jeanne de Béthune
Mathias Jung som Jean Pasquerel
Stéphane Bucher som La Hire
Vincent Solignac som Pierre d'Arc
m.fl.