Tarkovskij om Offeret
Filmen tar stilling til individets ansvar ovenfor verdensbegivenheter i sin helhet.
Mennenskene er trette av sin avhengighet av diffuse systemer, samfunnets pseudo-lover og de abstrakte problemer som synes å kontrollere tilværelsen.
Det er derfor de fleste - istedenfor å gjøre noe konkret - snakker løst om hendelser uten håp om å kunne påvirke dem.
Vår helts svar på spørsmålet om skapende delaktighet i livet er å opptre med ødeleggende urimelighet helt fra fortellingens begynnelse.
Hans handlinger er en protest mot den evige diskusjonen, den stiller individets til ansvar ovenfor livets tildragelser fremfor den passivt aksepterende.
Nåtidsmenneskets mot kan bare måles mot dets ansvar for de hendelser som påvirker hele menneskeheten.
Gjennom sine handlinger betaler vår helt for retten til å føle seg som en del av det moderne samfunns sjel.

Filmen fikk samtidig premiere i alle skandinaviske land -og ble belønnet med hele fire priser og mye ros på samme års Cannes Festival.

Presseklipp:
"Det er spennende, malerisk, søkende, iblant for subtilt og ordrikt. Men i begynelsen var ordet - og slutten er nydelig slik gutten legger seg under det nyplantede treet og snakker for første gang som representant for håpet. For gjennom all vår miserable håndtering av livet øyner Tarkovskij håp, akkurat som Ingemar Bergman som han har meget til felles med.
                                     Liv Herstad Røed  VG
 

Filmografi - Andrei Tarkovskij
Russisk filmskaper født 4 april 1932 i Zavrozhne i Russland. Faren var den kjente dikter Arsenij Tarkovskij. Etter å ha studert arabisk, musikk, maleri, skulptur og en tid arbeidet med geologi begynte han ved Filmhøyskolen (VGIK) i Moskva. Hans diplomfilm var kortfilmen "Dampveivalsen og fiolinen". I 1962 laget han sin første langfilm "Ivans Barndom". Den fikk en rekke internasjonale utmerkelser, bl.a. Gull-løven i Venezia. Dette ga han tilgang til store ressurser, og han begynte på sitt store prosjekt om den legendariske ikonmaleren Andrej Rubljov. Verket var ferdig i 1966, men ga han store problemer med makthaverne. Det var først i 1971, etter meget sterkt press, at filmen ble vist offentlig. Han fikk etter meget store vansker lov til å lage tre filmer til i sitt hjemland. Hans selvbiografiske "SPEIL" kom i 1975. Filmen ble møtt av kraftig kritikk på grunn av sin kompliserte struktur, og fikk en meget begrenset distribusjon. "NOSTALGHIA" ble spilt inn i Italia med støtte fra vestlige produsenter. Fra 1983 levde han i utlandet. I 1985 spilte han inn "Offeret" i Sverige, med internasjonal kapital. Han var allerede da sterkt preget av kreftsykdommen. Han døde 29. desember 1986 i Paris.

Hans filmverk utgjør:

"Dampveivalsen og Fiolinen" 46 min 1960 
"Ivans Barndom" 1t 35 min 1962
"Andrej Rubljov" 3t 6 min 1966
"Solaris" 2t 45 min 1972
"Speil" 1t 46 min 1975
"Stalker" 2t 41 min 1979
"Nostalghia" 2t 6 min 1983
"Offeret" 2t 29 min 1986
 

Regi:     Andrei Tarkovskij

Manus:    Andrei Tarkovskij
 
Foto:     Sven Nykvist
 
Klipp:    Andrei Tarkovskij 
   og Michael Leszcyklowski
 
Musikk:   J.S. Bach m.fl
Lyd:       Owe Svenson
 
Scenograf: Anna Esp

Filmtype:  Drama

Tekst:     Jens Jensen m.fl

Prod.: Svenska Filminstituttet
SVERIGE/FRANKRIKE 1986
Sensur:    15 år 
Spilletid: 2t 25 min

Medvirkende: 

Erland Josephsson som Alexander
Susan Fleetwood   som  Adelaide
Valerie Mairesse  som  Julia
Allan Edwall  som Otto
Swen Wollter  som Victor
m.fl