Synopsis.
GÅTEN KASPAR HAUSER
Da han var 18 år gammel ble Kaspar Hauser etterlatt av ukjente personer i gatene i byen Nürenberg. Før denne tid var han holdt fanget i en kjeller, bundet til gulvet, og gitt mat i hemmelighet av mennesker han aldri hadde sett. Kaspar var ikke engang klar over at det fantes andre mennesker enn han selv. Han hadde ingen innvendinger mot denne måte å leve på - det var jo den eneste han kjente. 
Hva skjer med en mann når han konfronteres med en verden og er ute av stand til å gjøre seg forstått - og den verden han kastes inn i den strenge, intollerante periode tidlig på 1800-tallet. Samfunnet sender denne "mann" rundt som noe for sirkus eller egnet til å utstille som en ny abnormitet. Samfunnet fortsetter den maltraktering som hans fangevoktere hadde startet.
Til slutt blir Kaspar stukket ned av ukjente. Mysteriet rundt hans fødsel og hans død er aldri blitt løst. Var han en tysk prins, eller en sønn av Napoleon? Gåten Kaspar Hauser interesserte hele datidens Europa og har aldri blitt løst.

Werner Herzog om sin film:   GÅTEN KASPAR HAUSER

"Fortellingen om Kaspar Hauser dreier seg om det eneste kjente tilfelle i menneskelig historie hvor en mann ble "født" som voksen. Kaspar hadde vært, etter hva han senere fortalte, stengt inne i en mørk kjeller i hele sitt unge liv og kunne ikke engang gjenkjenne mennesker, for mat ble brakt til han om natten mens han sov. Han trodde at det var en naturlig del av sin anatomi at han var bundet til marken med tau slik at han bare kunne ligge eller sitte. Kaspar var en person uten oppfatninger, uten språk, en usivilisert person. En type menneske som enda ikke er studert, en uformet mann, lik en fra en annen planet. Som Kaspar plutselig kastes inn i et borgerlig samfunn, oppstår en kjærlighet til historien i han, en langsom kveling av hva som var spontant menneskelig i han. På slutten, mens Kaspar dør, begynner folk en desperat jakt på en eller annen deformitet i han. At deformiteten var i det samfunn han ville tilpasse seg til var de alle blinde for."

FILMOGRAFI - WERNER HERZOG
Tysk filmskaper født i september 1942, München. Han er stort sett selvlært innen film. Han fikk sin akademiske utdannelse ved "Det Humanistiske Gymnasium". Hans begynnerforsøk innen filmskapelse var totale fiaskoer (Han forsøkte bl.a. å lage en film om fengselsreformer i en alder av 17 år).
I 1963 begynte han å produsere sine egne lang- og kortfilmer, mens han samtidig studerte litteratur både i München og Pittsburg, Pennsylvania. Han arbeidet også som sveiser i en stålfabrikk. 18 år gammel var han i Sudan. Senere laget han en rekke filmer på reiser til Hellas (SIGNS OF LIFE), Afrika (SELV DVERGER STARTER SMÅ), Peru (AGUIRRE - JAKTEN PÅ EL DORADO). Han fikk verdensberømmelse med AGUIRRE og senere "GÅTEN KASPAR HAUSER" og "FITCARRALDO".
Werner Herzogs filmografi finnes i alle oppslagsverk om film.

Hovedrollen i "GÅTEN KASPAR HAUSER" innehas av en amatør ved navn Bruno S. Hans innlevelse i rollen er total og av en slik kvalitet at det er på sin plass med noen ord som viser hvem Bruno S. er og hans bakgrunn. Det kan forklare hvorfor han kan gi en slik innlevelse i tolkningen av "hitebarnet" Kasper Hauser.

Bruno S. ble født utenfor ekteskap i 1932. Tre år gammel ble han av moren plassert i Ketschendorf sinnssykehus hvor, han ble værende i seks år. Ni år gammel ble han overført til et barnehjem i Wiesengrund hvor han aldri fikk besøk av sin mor. I 1945 rømte han men ble fanget og innsatt igjen i 1946. Overflyttet til Templin oppdragelses institutt gjorde han fem mislykte forsøk på å rømme. Flyttet til en annen institusjon i Grosbeern, klarte å etablere noe vennskap, men ble snart overflyttet til en Kindertadt i Berlin hvor han begynte å arbeide som læregutt før han rømte. Fanget igjen i 1948 og overført til en psykiatrisk institusjon Wittenau. Her gjorde han tre mislykkede forsøk på å rømme før han ble innsatt i en oppdragelsesanstalt i 1949, 16 år gammel. Samme år døde hans mor, og han rømte en gang for å besøke hennes grav. Han ble løslatt i 1959 etter ti års "god oppførsel", som "helbredet",. Han måtte så forsøke å finne en måte å leve på. 
Bruno er lykkelig bare med sine tegninger og musikkinstrumenter. Han spiller fremdeles trekkspill i Berlins gater, omkranset av sine tegninger som illustrerer hans sanger.
Bruno S. gir i rollen som Kaspar Hauser et spill av skjønnhet.

Jeder Für Sich und Gott Gegen Alle.

Regi: Werner Herzog

Manus: Werner Herzog

Foto: Jörg Schmidt-Reitwein

Klipp: Beata Mainka-Jellinghaus

Kostymer: Gisela Storch og Ann Poppel

Musikk: Pachelbel, Orlando di Lasso, Albinoni og Mozart

Norske tekster: Leif Erich Beck

Produksjon: Werner Herzog Filmprod.

Tyskland 1975

Sensur: 15 År

Spilletid: 1t 40 min.

Lengde: 2972 meter

Format: Widescreen
 

Medvirkende:

Bruno S. som Kaspar Hauser

Walter Ladengast som herr Daumer

Birgitte Mira som husholderske Käthe

Hans Musäus som "den ukjente"

Willy Semmelrogge som sirkusdirektør

Michael Kroecher som Lord Stanhope

Henry van Lyck som rittmester

Florian Fricke som heff Florian