En ActionFilm nr: 33 - ACT20070976

“GRAVHOPPING” ble vist ved Tromsø festivalen og en rekke andre festivaler, hvor den fikk pris som beste film ved San Sebastian og Cottbus for å nevne noen steder. Den leveres på 35 mm og DVD.

HANDLINGEN:

 “ALLE VIL TIL HIMMELEN, 
 MEN INGEN VIL DØ FØRST”

Pero lever av å være begravelsestaler i en liten slovensk landsby. Hans unike gave er å gjøre hver eneste begravelse litt ekstra spesiell. Han tar sitt arbeid meget alvorlig og klarer ikke å la være å legge sine egne betroelser og betraktninger inn i talene til de avdøde, og får de sørgende til å gråte av helt andre grunner enn begravelsen. På hjemmebanen prøver han å avverge sin fars stadige selvmordsforsøk. Iblant er han ute og rangler med vennen Shooki, en mekaniker og litt av en livsnyter, men også med meninger om hvordan hans egen begravelse skal være. Midt opp i dette prøver Pero å vinne Renatas hjerte - en kvinne med blonde uskyldige lokker, men som også bærer på sine hemmeligheter. Hun er datter av en enkemann, som elsker henne høyere enn en far bør elske sin datter.

I de tilsynelatende uskyldige omgivelsene utvikler karakterene også sine mørke sider, og bak idyllen lurer brutaliteten og volden. En svart komedie med absurde og filosofiske betraktninger om livet og døden, kjærligheten og volden, himmel og helvete.

PRESSEKLIPP:

”Gravhopping" tar den slovenske filmskaperen Jan Cvitkovic bortenfor den vonde og vrange verden i hans bemerkelsesverdige debut "Bread and Milk", inn til en mye luftigere, mer poetisk verden i den beste tradisjon med Øst-Europeisk “svart komedie”.

Begynnende som en enkel, vellaget lokal komedie som slekter på Jiri Menzel's "My Sweet Little Village," historien snur uventet mørk i sluttminuttene, når komedie kastes overbord i en sjokkerende finale. Kritikker støtte vil la publikum oppdage dette lovende nye talent som, sammen med hans produsent, Janez Burger (regissøren av "Idle Running"), plasserer Slovensk film på kartet.

                                                                                  DEBORAH YOUNG - Variety

BIOGRAFI - Jan Cvitkovic

Jan Cvitkovic (f. 1966) hadde sin regidebut med filmen BRØD OG MELK som ble vist på Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2002, samt på 45 andre internasjonale filmfestivaler. For filmen fikk han The Golden Lion of the Future på den internasjonale filmfestivalen i Venezia i 2001. Han skrev manus og spilte hovedrollen i IDLE RUNNING, vist på TIFF i 2000. Denne filmen ga han flere priser, b.la ved Kiev, Cottbus og Moskva. “Gravhopping” er også vist på en rekke festivaler og gitt regissøren priser fra flere av dem.

REGISSØREN OM SIN FILM:

Jan Cvitkvic har alltid en historie i bakhånd - vi er interessert i den som beskriver hvordan filmen “Gravehopping” ble født?

»Tja, egentlig er det ikke noen stor historie bak den. Jeg fortalte Miki (regissøren Janez Burger) om mennesker som skriver og holder taler ved begravelser og han sa at det var en god ide for en film. Etter det besluttet jeg meg til å lage en komedie. Vel, filmen vi laget er jo ikke akkurat en komedie.«

Hvordan sluttet andre personer seg til hovedpersonen - mannen som holder taler ved begravelser?

»Fenomenet med folk som skriver og holder taler ved vilt fremmedes begravelser er omtrent det eneste element i filmen som er hentet fra det virkelige liv. Ikke som i “Bread and Milk” og andre filmer, denne gang er ingen av mine karakterer basert på virkelige mennesker. Alt - historien, karakterene - er funnet på.«

Da du skrev manuskriptet, viste du hvilken vei du dro, hva som kom til å skje, eller bare fortsatte du å skrive og skrive?

»Jeg fortsatte å skrive. Manus fant sin form mens jeg forandret meg i flere forskjellige emosjonelle stadier, flere forskjellige steder, ja flere kontinenter. Jeg skrev inntil noe som skjedde inni hodet mitt slo meg. Slike øyeblikk føltes riktig og jeg holdt meg til ideen. Min ide var ikke å tenke på den måten karakterene ville influere hverandre, men å komme så dypt inni som mulig i hver og en av dem. Jeg forsøkte å beskrive hver av dem i forskjellige emosjonelle stadier, siden jeg tror at det bare er da at en karakter virkelig kommer til live. Jeg ønsket ikke å kreere en historie i henhold til  tradisjonell  logikk fra Aristoteles hvor en begivenhet er en konsekvens av den forrige og årsaken til den neste. Hva jeg ønsket å oppnå var at hver eneste scene skulle oppleves som en helhet, komplett i seg selv. Jeg ønsket å beskrive og lage en film ut av opplevelser av livet til forskjellige mennesker, ting og naturen i tillegg.«

Kom inspirasjonen til manuskriptet fra en spesiell følelse, eller fra noe du hadde lest?

»Ikke i det hele tatt. Jeg forsøkte å skrive intuitivt uten å bruke min forstand for meget. Hver gang jeg følte at jeg begynte å bygge en type struktur eller karakterer uten annet formål enn å fortelle noe, stoppet jeg. Jeg hev den delen ut. Jeg forsøkte å skrive et manus, som ikke var influert av verden utenfor. Jeg tror at jeg var ganske suksessfull i å gjøre dette, spesielt i den andre delen av filmen, som basisk sett har en meget tradisjonell begynnelse. Den starter som en komedie og så, starter ting å endres seg. Det er den måten jeg, og enda viktigere, min oppfattelse av livet, forandret seg fra dagen jeg startet å tenke på dette manuskriptet til den dagen vi var ferdige med opptakene.«

Kan du fortelle oss hva den største forandringen i deg var?

»Mens jeg skapte denne filmen begynte jeg å forstå filmingens essens, essensen av ethvert kunstverk, faktisk. Jeg hadde en usedvanlig opplevelse, som noen mennesker refererer til som en mytisk opplevelse. I henhold til psykologen Abraham Maslow, som skrev om dette fenomenet, er det kallet en »maksimal opplevelse«. Hva som i bunn og grunn skjer er at i et særlig øyeblikk en føler en enorm innsikt, alt blir krystall klart og denne opplevelse er fysisk såvel som emosjonell. Denne profunde opplevelse og den overveldende kraft en føler forandrer ens perspektiv i stor grad. En begynner å oppleve livet på en annen måte, fullstendig nye ting blir fokus for ens oppmerksomhet. En blir oppmerksom på de viktige og uviktige ting og på denne måten endrer hans eller hennes prioriteringer. Tja, kanskje mens vi snakker om essensen at jeg oppdaget litt for meget. Hva jeg håper er at du vill være i stand til å gjenkjenne deg selv i filmen.

Denne opplevelse var allerede litt tilstede mot slutten av “Bread and Milk”, men den var ikke så intens og fysisk enda. Jeg viste eksakt hva jeg ville, og jeg fulgte min ide.«

Du siterer Salinger i prologen?

»Ja, det avsnittet er den viktigste bit tekst jeg har kommet over mens jeg har lest litteratur og det holder også nøkkelen til forståelsen av denne film.«

GRAVHOPPING

(Odgrobadogroba)

Regi: Jan Cvitkovic

Manus:Jan Cvitkovic

Foto: Simon Tansek

Klipp: Milos Kalusek

Lyd:Manfred Arbter m.fl

Scenograf:Vasja Kokelj

Kostymer: Elizabeta Njari

Musikk:Aldo Ivanèiè

Norsk tekst: Bror Endresen

Prod.:Janez Burger for

Staragara mfl.

Slovenia 2006

Spilletid:1t 43 m.

Lengde:2832 m.

Sensur:15 år, Egnethet: Voksene

Lyd:  Dolby Digital

Format: Scope   2:35:1

MEDVIRKENDE:

Gregor Bakovic som Pero

Drago Milinovic som Shooki

Sonja Savic som Ida

Mojca Fatur som Renata

Domen Remskar som Dzoni

Brane Gruber som Dedo

Natasa Matjasec som Vilma

Zoran Dzeverdanovic som Dzeger

Nada Znidarsiè  som Adrijana

m.fl.

For å få high-res bilder (4)
klikk på bildene
med blå rand

Annonser: