Kortomtale

  Andrei Tarkovskij, Russlands største filmskaper har gitt oss denne storslåtte fortelling om den legendariske ikonmaleren Andrej Rubljov og hans virke i en tid fylt av blod, vold og brå død. En grandios filmopplevelse.


HANDLINGEN:
 Den tid Andrej Rubljov levde og virket i, var en meget dramatisk epoke i Russland. På 1400-tallet var landet inne i en nedgangsperiode, forårsaket av indre forfall og invasjon utenfra. Hele samfunnet falt fra hverandre, lovløshet og selvtekt rådde under herskere som så på landet som sin personlige eiendom. "En tid full av nød og ulykker", klager de gamle russiske krønikeskrivere.
 Vi vet lite om personen Andrej Rubljov, som tilfellet er med fleste middelalder-mennesker. Det vi vet, er at han var munk og at hele hans virksomhet fant sted i Kirkens  tjeneste. Videre vet vi at hans freskomalerier utgjør et høydepunkt innen den ortodokse kirke kunst, og at de hadde denne status allerede i opphavsmannens samtid: Andrej Rubljov hadde det hell å bli annerkjent av sine samtidige. Men mennesket Andrej Rubljov ligger av naturlige grunner for en stor del i mørke for oss. Andrei Tarkovskijs versjon av hans liv må derfor sees som en personlig og subjektiv fortolkning, hvor vekten er lagt på Rubljovs funksjon som symbol og som uttrykk for allmenne og tidsbestemte problemstillinger.
 Filmskaperen har selvsagt ikke bare valgt tid og hovedperson for sin film utfra historisk interesse, han bruker også stoffet for å nå frem til allmenngyldig slutninger.  Det som interesserer han er kunstneren som sådan, og hans forhold til sitt stoff, og til de makter som dikterer vilkårene for kunstnerens arbeid. Likevel er det ikke bare kunstneren som opptar Tarkovskij her, men vel så mye kunstneren som menneske - ja, mer enn det, kunstneren som fortolker av det egentlige menneskelige.
 Tarkovskij viser oss kunstneren Andrej Rubljov, en from og idealistisk munk, som mister sin tro på menneskenes og kunstens eksistensberettigelse under inntrykket av tidens ufattelige råskap. Fyrstene kjemper innbyrdes  mens de undertrykker, piner og dreper sine undersåtter. Kirken skremmer sine medlemmer med groteske helvedesvisjoner, og mishandler og myrder de som ikke deler dens tro. Folket vender i ufølsomhet ryggen til andres lidelser, angir og baktaler hemningsløst sine medbrødere for å fremme sine mål. Det er en hard og vond visjon av vår verden vi møter, men se om ikke det ligger noen strimer av håp der allikevel!

PRESSEKLIPP:
 "...en skjønnhets åpenbaring....den følger Tarkovskijs eget motto - det sterkt engasjerende må forenes med den olympiske ro. Dette er et filmens storverk"                     Per Haddal Aftenposten 27/12-79

 "...et av de sterkeste og originaleste arbeider fra noen sovjetisk filmskaper siden Eisenstein gjorde sine siste ting for 35-40 år siden". 
                                                                              T.E. Dagbladet 27/12-79

"Dampveivalsen og Fiolinen" 46 min 1960 
"Ivans Barndom" 1t 35 min 1962
"Andrej Rubljov" 3t 6 min 1966
"Solaris" 2t 45 min 1972
"Speil" 1t 46 min 1975
"Stalker" 2t 41 min 1979
"Nostalghia" 2t 6 min 1983
"Offeret" 2t 29 min 1986

Manus:     Andrei Tarkovskij
og Andrej Mikhalkov-Kontchalovsky

Foto:         Vadim Jusov

Kostymer:  I.Zelentsova 
Lyd:          Irina Zelentsova 
Musikk:     Vjatjeslav Ovtjinnikov
Scenograf: Javgenij Tjernjajev
Filmtype:    Historisk/Drama
Tekst:        Elena Soboleva m.fl
Prod.:        Mosfilm studios
RUSLAND 1966-69

Sensur:      15 år 
Spilletid:     3t 3 min 
Lengde:     4969 m. 
Format:     Scope
S/H og farger.

MEDVIRKENDE: 
Anatolij Solonitsyn som Andrej Rubljov 
Ivan Lapikov    som   Kirill
Nikolaj Grinko  som Danelij den svarte
Nikolaj Sergejev som Grekeren Theopanes
Irma Raush som den døvstumme piken
Roland Bykov   som Narren
Yuri Nikulin      som  Patrikej
Mikhail Kononov som Fomka
Yuri Nazarov   som Storfyrsten
m.fl.

FILMOGRAFI - 
ANDREI TARKOVSKIJ
 Russisk filmskaper født 4 april 1932 i Zavrozhne i Russland. Faren var den kjente dikter Arsenij Tarkovskij. Etter å ha studert arabisk, musikk, maleri, skulptur og en tid arbeidet med geologi begynte han ved Filmhøyskolen (VGIK) i Moskva. Hans diplomfilm var kortfilmen "Dampveivalsen og fiolinen". I 1962 laget han sin første langfilm "Ivans Barndom". Den fikk en rekke internasjonale utmerkelser, bl.a. Gull-løven i Venezia. Dette ga han tilgang til store ressurser, og han begynte på sitt store prosjekt om den legendariske ikonmaleren Andrej Rubljov. Verket var ferdig i 1966, men ga han store problemer med makthaverne. Det var først i 1971, etter meget sterkt press, at filmen ble vist offentlig. Han fikk etter meget store vansker lov til å lage tre filmer til i sitt hjemland. Hans selvbiografiske "SPEIL" kom i 1975. Filmen ble møtt av kraftig kritikk på grunn av sin kompliserte struktur, og fikk en meget begrenset distribusjon. "NOSTALGH IA" ble spilt inn i Italia med støtte fra vestlige produsenter. Fra 1983 levde han i utlandet. I 1985 spilte han inn "Offeret" i Sverige, med internasjonal kapital. Han var allerede da sterkt preget av kreftsykdommen. Han døde 29. desember 1986 i Paris.